November 2009 starter verdens største marathon. 40.000 mennesker skal løpe 42.195 m gjennom New Yorks gater.
Fra PT service stiller Elias Krzywacki og Marit Albretsen.
Elias har fra før sprunget 3 st marathon i Stockholm og Stavanger. Marit tar den ultimate prøvelsen for første gang.
Begge springer for foreningen ”Aktiv mot kreft”( www.aktivmotkreft.no) og vil derfor samle inn støtte for foreningen. Hvis du vil være med og støtte foreningen med et bidrag (alle bidrag teller, uansett sum), kan du gå inn på www.mittbidrag.no/event/albretsen/.
Vi lover å gi alt vi har av krefter under løpet for ditt bidrag.

Takk på forhånd,

Elias og Marit

I lang tid har magen vært et symbol på status og velferd. Men i motsetning til i dag, ga en stor og rund mage uttrykk for høyere status. Magen var da et symbol på velstand. ”Jo større mage, jo bedre velstand”. I dag representerer magen et mer seksuelt symbol, i tillegg til den perfekt trente kropp. Noen går til og med så langt i dag at de tar silikon for å få mer synlige magemuskler.

Rundt buken vår har vi fire muskler som kan regnes som magemuskler, samt hofteleddsbøyeren, som også er grei å kjenne til. Magemusklene krysser hverandre i alle retninger for å gi mest mulig stabilitet. Foruten det å utføre forskjellige bevegelser, beskytter magemusklene våre indre organ.

De magemusklene vi har er:

• Bukpresseren (transversus abdominis) som løper som et bånd rundt buken horisontalt.
• Indre skrå magemuskel (obliqus internus abdominis) som løper fra midten av magen og skrått nedover til hoften.
• Ytre skrå magemuskel (obliqus externus abdominis) som løper fra ribbensbuen og skrått inn mot midten.
• Rett magemuskel (rectus abdominis) som løper vertikalt fra ribbena til hoften.

Alle magemuskler utfører de samme bevegelser; bøyer kroppen fremover og til siden, samt vrir kroppen.

Hofteleddsbøyeren er ikke en av magemusklene, men er aktiv når vi gjør øvelser for magen. Hofteleddsbøyerens fremste oppgave er å stabilisere beina til bekkenet. Det som begrenser magemusklenes bevegelse er vår fleksibilitet i ryggsøylen. Den siste delen av bevegelsen i for eksempel en full situp, er det hofteleddsbøyeren som gjør.

For den som vil trene opp en sterkere og finere mage (vaskebrett), er det viktig å huske en del ting.
Det første vi må huske på er: Hva er det som påvirker magens utseende?

• Arv: Vårt genetiske grunnlag som vi fått fra våre foreldre.
• Størrelse og form: Alle har ikke et jevnt fint vaskebrett.
• Kroppssammensetning: Hvor mye fett har vi på magen som skjuler musklene.

Når vi så skal gå videre, trenger vi en plan. For veltrente og fine magemuskler er ikke noen lett oppgave å få. Planen bør inneholde et treningsprogram og en kostholdsplan. Man bør også sette et tidsaspekt for å nå målet. Treningen må inneholde styrketrening og kondisjonstrening. Styrke for å bli sterkere og for å få mer volum. Kondisjon for å forbrenne fett. Kostplanen lages fremfor alt for å kvitte seg med fettet. Dette kan virke som en lett oppgave, men i virkeligheten er det såpass vanskelig at man bør få hjelp av noen.
Det finnes mange spørsmål som må besvares:

• Hvilke øvelser skal jeg bruke?
• Hvor ofte bør jeg trene styrke og kondisjon?
• Hvor hardt skal jeg trene?
• Hvordan skal jeg spise?

Det er dessverre ikke nok å kjøpe et treningsblad for å få noen tips. Hvis du nå har kommet så langt at du har alt på plass, så får jeg bare ønske deg lykke til. Men husk at den dagen du står opp, ser deg i speilet og oppdager et vaskebrett. Ta da et bilde fortest mulig, for det går ikke lang tid før det er borteJ

Et sammendrag fra forelesningen ”Fra vaskeball til vaskebrett”
av Elias Krzywacki, Personlig trener

All varmebehandling av mat fører til endringer av stoffene i maten. Det som skjer kan enten være ”synlig” som endret farge, eller ”usynlig som for eksempel tap av vitaminer. Næringsmiddeltilsynet vil ikke fraråde bruk av mikrobølgjeovn til oppvarming og tilberedning av mat.

Ingen helserisiko
Både positive og negative rapporter om bruk av mikrobølgjeovn dukker opp i media fra tid til en annen. Naturterapeuter er som oftest negative til bruk av mikrobølgjeovn. Påstander om at maten blir helsefarlig ved bruk av mikrobølgjeovn er ikke vitenskaplig dokumentert. Mat som er oppvarmet i mikrobølgjeovn gir ikke økt risiko med hensyn til dannelse av skadelige stoffer. Undersøkelser viser at næringsstoffer, for eksempel vitaminer, bevares like godt eller bedre enn ved vanlig koking og steking. Derimot er folk ikke flinke nok til å sette seg inn i mikrobølgjeovnens funksjoner. Som oftest anvendes den på høyeste effekt for å varme opp noe fort. Vi bruker ofte mikrobølgjeovnen for å spare tid.

Sørg for at maten blir gjennomvarm
Ved oppvarming av mat bør man sørge for at temperaturen kommer opp i minst 70 C. I mikrobølgjeovn kan det bli temperaturforskjeller i maten. Avhengig av størrelse, fasong og blant annet fordeling av fett og vann i matvarene, kan det oppstå varme og kalde områder ved oppvarmingen. Dette kan føre til punktvis utilstrekkelig varmebehandling ut fra et hygienisk synspunkt. Røring eller risting og ev. videre oppvarming anbefales, slik at maten blir gjennomvarm.

Oppvarming av morsmelk og spedbarnmat
Amerikanske forskere har undersøkt morsmelk som av hensyn til for tidlig fødte barn ble pasteurisert(oppvarmet til 72 C for å være helt sikker på at den ikke inneholdt bakterier). Pasteurisering er ikke noe man trenger gjøre i en vanlig husholdning. Ved en hver varmebehandling av morsmelk vil immunegenskapene bli redusert på grunn av den høye temperaturen stoffene utsettes for. Melken blir ikke farlig, men den ekstra effekten som morsmelk gir i å hindre sykdom, blir mindre om melken ikke var pasteurisert. Vanlig oppvarming til 37 C, som er den temperaturen maten til barnet ska ha, vil ikke ha den samme effekten.
Ved oppvarming av spedbarnmat er som regel mengdene små, og det er neppe vanskelig å få maten gjennomvarm. Det er viktig å riste eller røre i maten så at varmen blir jevnt fordelt og temperaturen passe, slik at barnet ikke brenner seg i munnen eller svelget.

Bruk egnet emballasje

• Varme bestandig glass, keramikk, porselen og leirvarer er godt egnet.
• Bakker av aluminium kan brukes, men sjekk ovnens bruksanvisning først.
• Bruk kun gjenstander av plast, som er merket at de kan benyttes i mikrobølgjeovn. En del plasttyper vil ved høy temperatur avgi uønskede stoffer til matvarene.
• Melamin (et plastlignende materiale som benyttes blant annet i barneservise og speiderkrus) bør ikke brukes, da det sprekker ved høy temperatur.

Noen gode ord til slutt

• Les bruksanvisningen for mikrobølgjeovnen
• Bruk kun egnet emballasje
• Overhette ikke maten
• Prøv deg frem. Det er lov å gjøre feil
• Husk å røre eller riste maten for servering
• Kontrollere alltid at maten er gjennomvarm
• Bruk ikke mikrobølgjeovnen for å spare tid
• Hold ovnen ren